Nå er det jul :D Endelig hjemme i Fredrikstad hos mamma og pappa, og koser meg masse! :)
Har fått pynta juletrærne (vi har to :P) og resten av huset, så selv om snøen er fraværende, finnes det allikevel et snev av julestemning hos meg.
Nesten alle julegavene er handla, har to igjen. Men de får ikke gavene sine før etter nyttår uansett, så d kan være det samme. Gleder meg litt til å jobbe i morra kveld, uansett hvor rart det høres ut. Gamlingene trenger oss - kanskje mer enn noen gang, spesielt de som ikke har familie som kan komme på besøk.
Ja, nuh. Vet egentlig ikke helt hva mer jeg kan skrive nå jeg, bortsett fra;
Ha en GOD JUL alle sammen :D
tirsdag 23. desember 2008
tirsdag 16. desember 2008
Hva skjer?
I dag leste jeg på vgs nettsider at en dame i tredveårene har blitt stukket ned og drept rett utenfor sitt eget hjem i Bodø. Da tenker jeg; hva ER det som skjer? Hva er det som får mennesker til å gjøre noe sånt? I tillegg hadde denne dama to barn som var i huset - tenk om de hadde fått det med seg? Og nå er de uten mor, og ekstra tragisk er det jo at vi snart står ved inngangen til den største familiehøytiden.
Han har sagt at det var stemmer i hodet hans som fikk han til å drepe et tilfeldig, uskyldig menneske. Han har tidligere vært innlagt på psykiatrisk sykehus, og gikk på antipsykotiske medisiner, men sluttet brått å ta dem fordi vekten hans økte så kraftig. Og medisinene ble bare levert på døra, det ble ikke sjekket at han tok dem av hjemmehjelpen. Hvis en mann er så alvorlig syk, hvorfor blir ikke sånt bedre fulgt opp? Jeg håper ikke at det er så dårlig oppfølging overalt...
For meg er det helt utenkelig å kunne ta livet av et annet menneske. Hva gir meg retten til å ta fra noen fremtiden liksom? Artikkel tre i menneskerettighetene sier at ethvert menneske har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Og som en jente, oppvokst i en helt vanlig familie i trygge, lille Norge har aldri min personlige sikkerhet eller frihet vært i fare. Sånne ting har man bare hørt om på nyhetene. Fra USA, alle "melkekartongbarna", fra enkelte afrikanske land der vold og drap på uskyldige preger hverdagen. Skal vi få det sånn i Norge?
Sånn sett er jeg glad foreldrene mine har lært meg sunn skepsis. Selvfølgelig har jeg hatt en trygg oppvekst og jeg har ikke opplevd mye urett i forhold til svært mange andre på min aldre, men foreldrene mine har heller aldri lagt skjul på at det finnes mye "dritt" der ute også. Og jeg har møtt et par dårlige papir iløpet av ungdomstiden (uten at livet sto ifare altså :P ) Derfor har jeg utviklet en sunn skepsis til mennesker. Jeg ugleser ingen, jeg møter folk med blanke ark. Men om jeg ser det minste lille tegn til at ting kanskje ikke er som de skal, så holder jeg meg litt på avstand.
Men til tross for at det skjer mye rart og urettferdig i verden så velger jeg å tro at mennesket generelt er ganske så godt - noen sliter bare med å bevise det.
Han har sagt at det var stemmer i hodet hans som fikk han til å drepe et tilfeldig, uskyldig menneske. Han har tidligere vært innlagt på psykiatrisk sykehus, og gikk på antipsykotiske medisiner, men sluttet brått å ta dem fordi vekten hans økte så kraftig. Og medisinene ble bare levert på døra, det ble ikke sjekket at han tok dem av hjemmehjelpen. Hvis en mann er så alvorlig syk, hvorfor blir ikke sånt bedre fulgt opp? Jeg håper ikke at det er så dårlig oppfølging overalt...
For meg er det helt utenkelig å kunne ta livet av et annet menneske. Hva gir meg retten til å ta fra noen fremtiden liksom? Artikkel tre i menneskerettighetene sier at ethvert menneske har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Og som en jente, oppvokst i en helt vanlig familie i trygge, lille Norge har aldri min personlige sikkerhet eller frihet vært i fare. Sånne ting har man bare hørt om på nyhetene. Fra USA, alle "melkekartongbarna", fra enkelte afrikanske land der vold og drap på uskyldige preger hverdagen. Skal vi få det sånn i Norge?
Sånn sett er jeg glad foreldrene mine har lært meg sunn skepsis. Selvfølgelig har jeg hatt en trygg oppvekst og jeg har ikke opplevd mye urett i forhold til svært mange andre på min aldre, men foreldrene mine har heller aldri lagt skjul på at det finnes mye "dritt" der ute også. Og jeg har møtt et par dårlige papir iløpet av ungdomstiden (uten at livet sto ifare altså :P ) Derfor har jeg utviklet en sunn skepsis til mennesker. Jeg ugleser ingen, jeg møter folk med blanke ark. Men om jeg ser det minste lille tegn til at ting kanskje ikke er som de skal, så holder jeg meg litt på avstand.
Men til tross for at det skjer mye rart og urettferdig i verden så velger jeg å tro at mennesket generelt er ganske så godt - noen sliter bare med å bevise det.
lørdag 13. desember 2008
Jul i Dronningensgate :)
Nå har jula kommet til Dronningensgate (eller, den kom for et par uker sia, men jeg har bare vært treig med bilder) Uansett, vi lagde pepperkakehus, Kamilla og jeg kjøpte inn reinsdyrhorn til oss, Lone og Inge, og vi ble SÅ fine :D Åsså kjøpte vi en nisse - han som er nederst her!
Fineste pepperkakehuset ever :)
Ingen jul uten adventstaken :D
Gleder vi oss til jul? Nehei :D
torsdag 4. desember 2008
Sheesh.. Ukas kaktus
Nå er det to uker igjen til 3. semester på sykepleien er over, og jeg skal hjem på ferie.
Sitter igjen med ganske så mange tanker rundt dette halvåret. Det har vært MASSE å gjøre, og mye usikkerhet rundt eksamen. Datoen for patologieksamen har vært usikker og vinglete, og det har blitt spekulert i mye. I tillegg til at det har vært skrevet leserbrev av studentene angående instituttet. Det har etter sigende vært en heksejakt på hvilke studenter som har skrevet detta, og at det tydeligvis har negativ innvirkning på resten av oss.
Jeg vet fint lite om dette her, har ikke lest det, men et par andre ting vet jeg;
Vi blir behandlet fryktelig likt barneskoleelever, med navneskilt som vi MÅ plukke med oss før forelesningene starter, fordi at lærerne skal føre "statistikk". Hvis dere skal føre statistikk på antall studenter pr forelesning, hvorfor må dere ha navnene våre? Det er jo bare å telle...?
De kan til tider være fryktelig grinete, og frese og kjefte litt for lett.
Vi var oppe i 5. etasjen i forbindelse med en film vi skulle lage til sykepleierdåpen og skulle høre om vi kunne låne treningsavdelingen til filmingen. Det vi fikk til svar var et morskt og meget lite hyggelig; "Nei! Detta har ikke vi tid til nå!" Det må gå ann å si nei på en litt penere måte enn det der.
Vi opplevde rett før gruppeeksamensstart at en lærer ble sint og kjefta på studenter som var tilstedeværende i auditoriumet fordi noen studenter ikke hadde møtt opp. Et spørsmål: Hvorfor gi oss hundkjeft? Vi har jo møtt opp! La sinnet gå utover de studentene som kom for sent - når de omsider dukker opp! Ærlig talt!
I tillegg til at det har vært tilfeller hvor lærere har tatt opp oppgaver som elever ikke har bestått i all offentlighet.
Og tilbake til den eksamensdatoen; Lærerne fremmet et forslag om å fremskynde eksamen, elevrepresentantene mente at klassen mest sannsynlig ikke ville det. så hørte vi ikke så mye mer, vi maste og maste, og fikk tilslutt et svar; Den blir fire uker etter skolestart 5 januar. Det sto skrevet svart på hvitt på internettsidene til høgskolen. I tillegg fikk vi beskjed av lærerne om at vi hadde innvirkning på vår egen timeplan.
Sannheten er at timeplanen vår ble fastsatt, eksamensdatoen satt til 26 januar, som er TRE uker etter skolestart - ikke fire (en uke ekstra med eksamenslesning teller mye) - og dette gjort uten å i det hele tatt ta det elevrepresentantene sa til etterretning, så vi var nødt til å omtrent krangle oss til å få flyttet en uke fram i tid - til 3 februar. Så mye for den muligheten til å påvirke timeplanen vår, den var såpass gjeldende at vi nesten måtte sloss for den...
Dette var dagens lille utblåsning. Jeg er bare litt skuffa og litt lei.... Thats all. Men nå skal jeg som sagt hjem snart :)
Sitter igjen med ganske så mange tanker rundt dette halvåret. Det har vært MASSE å gjøre, og mye usikkerhet rundt eksamen. Datoen for patologieksamen har vært usikker og vinglete, og det har blitt spekulert i mye. I tillegg til at det har vært skrevet leserbrev av studentene angående instituttet. Det har etter sigende vært en heksejakt på hvilke studenter som har skrevet detta, og at det tydeligvis har negativ innvirkning på resten av oss.
Jeg vet fint lite om dette her, har ikke lest det, men et par andre ting vet jeg;
Vi blir behandlet fryktelig likt barneskoleelever, med navneskilt som vi MÅ plukke med oss før forelesningene starter, fordi at lærerne skal føre "statistikk". Hvis dere skal føre statistikk på antall studenter pr forelesning, hvorfor må dere ha navnene våre? Det er jo bare å telle...?
De kan til tider være fryktelig grinete, og frese og kjefte litt for lett.
Vi var oppe i 5. etasjen i forbindelse med en film vi skulle lage til sykepleierdåpen og skulle høre om vi kunne låne treningsavdelingen til filmingen. Det vi fikk til svar var et morskt og meget lite hyggelig; "Nei! Detta har ikke vi tid til nå!" Det må gå ann å si nei på en litt penere måte enn det der.
Vi opplevde rett før gruppeeksamensstart at en lærer ble sint og kjefta på studenter som var tilstedeværende i auditoriumet fordi noen studenter ikke hadde møtt opp. Et spørsmål: Hvorfor gi oss hundkjeft? Vi har jo møtt opp! La sinnet gå utover de studentene som kom for sent - når de omsider dukker opp! Ærlig talt!
I tillegg til at det har vært tilfeller hvor lærere har tatt opp oppgaver som elever ikke har bestått i all offentlighet.
Og tilbake til den eksamensdatoen; Lærerne fremmet et forslag om å fremskynde eksamen, elevrepresentantene mente at klassen mest sannsynlig ikke ville det. så hørte vi ikke så mye mer, vi maste og maste, og fikk tilslutt et svar; Den blir fire uker etter skolestart 5 januar. Det sto skrevet svart på hvitt på internettsidene til høgskolen. I tillegg fikk vi beskjed av lærerne om at vi hadde innvirkning på vår egen timeplan.
Sannheten er at timeplanen vår ble fastsatt, eksamensdatoen satt til 26 januar, som er TRE uker etter skolestart - ikke fire (en uke ekstra med eksamenslesning teller mye) - og dette gjort uten å i det hele tatt ta det elevrepresentantene sa til etterretning, så vi var nødt til å omtrent krangle oss til å få flyttet en uke fram i tid - til 3 februar. Så mye for den muligheten til å påvirke timeplanen vår, den var såpass gjeldende at vi nesten måtte sloss for den...
Dette var dagens lille utblåsning. Jeg er bare litt skuffa og litt lei.... Thats all. Men nå skal jeg som sagt hjem snart :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)