Kjedelige hendelser kommer sjeldent alene

For å si det på den måten.
Denne uka har jeg virkelig hatt noen etter meg. Ting har bare ikke gått som planlagt.

Først; Ubeskrivelig redusert etter en alkoholbasert avslutningsfest for klassen vår. Det var i og for seg verdt det (tror jeg)
Then; Tre døgn gikk med til å sutre over at søvnen uteble på grunn av en særs irriterende øresus, jeg gruet meg til eksamenskarakterene kom, og i tillegg tygde jeg en bit av en tann. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte manne meg opp til både legebesøk og terrortime i tannlegestolen.
Men; Så dro jeg til byen sammen med venninna mi en kveld. Vi valgte forsåvidt ikke riktige dagen å ha Anette-Therese gathering på, ettersom byen var stappfull av biler på grunn av Elton John konsert (og alle med førerkort som bor i Fredrikstad vet at så fort det er en tilstelning her i by'n som trekker mer enn 5000 mennesker: da kan man glemme å finne parkeringsplass hvis man misser bybesøket med mer enn ti minutter)
Så jeg fikk lov å parkere i et usannsynlig trangt parkeringsanlegg bak Fredrikstad Blads kontorer. Når vi skulle ut derfra presterte jeg selvfølgelig å skumpe borti et trerekkverk før jeg kom meg ut derfra, og laget bulk i siden på Ford'en til far. Og ettersom han egentlig ikke ville låne meg bilen fordi jeg ikke hadde sovet på tre døgn, var det en heller slukøret Therese som kom hjem med en søt liten bulk i bakdøra.
Så; kom lørdagen, og jeg skulle jobbe. For det første raste det en haug med post og aviser inn til meg, så jeg brukte meget lang tid på det. Og når jeg endelig kom meg i min søte postbil på grusvveiene på Årum var ulykken et faktum. Et deksel som er under bilen hadde sprukket, løsnet og slang i bakken under bilen. Jeg sto midt på en skogsvei, klødde meg i huet og så intet annet alternativ enn å rett og slett bare kjøre videre. Tilslutt ble det for ille, og jeg måtte ringe sjefen. Han tok til alt overmål ikke telefonen, så pappa måtte bli min reddende engel. Denne engelen var forsåvidt ikke helt bli på meg, på grunn av en viss bulk i Mondeoen, men han reddet meg likevel.
Jeg måtte levere en ekspresspakke på døra til en fyr, men jeg var uvitende om at dette var en tomannsbolig og ringte selvfølgelig på feil dør. Denne mannen hadde kjørt taxi denne natta og kom ut i en olabukse han ikke hadde rukket å kneppe igjen knappen på, gjespet og tok imot pakken, mens han gryntet at han Tor, han bodde oppe. Så da var jeg så heldig å vekke en taxisjåfør den dagen også.
Ruta mi tok halvannen time ekstra, så til tross for overtidsbetalingen, var jeg ikke spesielt fornøyd.

Dette var min uke. Søndagen er heldigvis over nå - og jeg ser virkelig fram til en ny uke, hvor jeg kanskje har livet i behold, og uten fler skader på min fars bil.

Gymtrøbbel

Jeg vet ikke om jeg er den eneste som har lagt merke til det, men, gym på skolen er som regel bare ballsport.

Ja, jeg vet at både fotball, basket, innebandy og volleyball er populært, men gym skal liksom være så "allsidig". Lære litt om forskjellige sporter enten det er kampsport, ballsport eller dans.
Men "lek" med ball er visst til stor glede for alle gymlærere i distriktet her. Spesielt fotball, og ettersom jeg bor i en by som har en gedigen forkjærlighet for laget numero uno: FFK, er det vel kanskje ikke annet å vente. Synes det er gøy å gå på kamp selv jeg, men da går jeg dit vel vitende om at jeg skal HEIE på guttane, ikke gå ut på gressmatta og drite meg ut. Og da går det greit.
Hvis du lurer på hvorfor jeg setter lek i gåseøyne er det fordi at jeg anser ballsport som stikk motsatt av lek. For de som kan det - javel, forståelig. Men for visse andre (som undertegnende) er ballsport alt annet enn underholdende bortsett fra de som ser på.

Jeg fikser rett og slett ikke ball. Mangelen på ballkontroll er medfødt, jeg snubler tryner mer enn jeg holder fokuset på lærkula. På toppen av kransekaka er jeg livredd for ballen, noe gymlæreren min på barneskolen la merke til når han plasserte MEG som keeper i fotball.
Jeg prøvde for harde livet å forklare ham at det ikke var noen god idé, men den gang ei. Laget mitt tapte (selvfølgelig) så det sang, uten videre hell i mitt forsøk på å få bedre selvtillit anngående sport.

Derimot har jeg humret godt de få gangene vi har hatt dans i gym. De gutta som er kløppere i fotball, ser brått ut som fortapte gjess der de står å prøver å få bevegelsene på kroppen til å samsvare med musikken. Som regel blir det et nogenlunde resultat ut av det, uten at jeg tror at de blir "Dansefeber"-kandidater med det første.

I enden av min sutring over at jeg ikke er spesielt atletisk: Jeg er ferdig med gym! Nå som vgs er ute av verden, vinker jeg også farvel til endeløse forsøk på fotballspilling som ikke rekker Solskjær opp til ankelen engang.

Men jeg tror det har vært min skjebne fra første skoledag av

Pensjonistmafiaen

Ja du leser riktig, pensjonistmafiaen!
Og den er den skumleste av dem alle.
Hvis du noen gang har vært i matbutikken eller på kafé, så vet du hva jeg snakker om!
Vi snakker de som småjogger så kjapt de aldrende bena orker. De huker tak i en handlevogn og går ikke av veien for å kjøre den inn i ankelen på deg for å komme først til frysedisken.
Ja, jeg har fått en handlevogn kjørt inn i hælen, og nei, det er absolutt ikke å anbefale!

Og når det kommer til kø, tenker jeg at, de må ha hatt andre køsystemer før i tiden. Makan til sniking på enkelte har jeg ikke opplevd. Jeg har vært borti småunger som er mer siviliserte og dannede i en kø.

Og på kafé! Det mest kjente tilholdsstedet for mafiaen.Men til forskjell fra de italienske mafiabossene med bart og Poirot-hatt, snakker disse menneskene gjerne høyt.
- VELDIG - høyt, om pinlige detaljer om barnebarnet som nettopp har fylt 18, om nabolaget på "Tørp" eller Trara. Ikke alltid til like stor glede for de andre som sitter rundt.

Min far er av samme oppfatning som meg, skal han i butikken og ser en mistenkelig turbuss utenfor: da snur han og drar tilbake senere. Hvilket jeg har full forståelse for!