Kjedelige hendelser kommer sjeldent alene

For å si det på den måten.
Denne uka har jeg virkelig hatt noen etter meg. Ting har bare ikke gått som planlagt.

Først; Ubeskrivelig redusert etter en alkoholbasert avslutningsfest for klassen vår. Det var i og for seg verdt det (tror jeg)
Then; Tre døgn gikk med til å sutre over at søvnen uteble på grunn av en særs irriterende øresus, jeg gruet meg til eksamenskarakterene kom, og i tillegg tygde jeg en bit av en tann. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte manne meg opp til både legebesøk og terrortime i tannlegestolen.
Men; Så dro jeg til byen sammen med venninna mi en kveld. Vi valgte forsåvidt ikke riktige dagen å ha Anette-Therese gathering på, ettersom byen var stappfull av biler på grunn av Elton John konsert (og alle med førerkort som bor i Fredrikstad vet at så fort det er en tilstelning her i by'n som trekker mer enn 5000 mennesker: da kan man glemme å finne parkeringsplass hvis man misser bybesøket med mer enn ti minutter)
Så jeg fikk lov å parkere i et usannsynlig trangt parkeringsanlegg bak Fredrikstad Blads kontorer. Når vi skulle ut derfra presterte jeg selvfølgelig å skumpe borti et trerekkverk før jeg kom meg ut derfra, og laget bulk i siden på Ford'en til far. Og ettersom han egentlig ikke ville låne meg bilen fordi jeg ikke hadde sovet på tre døgn, var det en heller slukøret Therese som kom hjem med en søt liten bulk i bakdøra.
Så; kom lørdagen, og jeg skulle jobbe. For det første raste det en haug med post og aviser inn til meg, så jeg brukte meget lang tid på det. Og når jeg endelig kom meg i min søte postbil på grusvveiene på Årum var ulykken et faktum. Et deksel som er under bilen hadde sprukket, løsnet og slang i bakken under bilen. Jeg sto midt på en skogsvei, klødde meg i huet og så intet annet alternativ enn å rett og slett bare kjøre videre. Tilslutt ble det for ille, og jeg måtte ringe sjefen. Han tok til alt overmål ikke telefonen, så pappa måtte bli min reddende engel. Denne engelen var forsåvidt ikke helt bli på meg, på grunn av en viss bulk i Mondeoen, men han reddet meg likevel.
Jeg måtte levere en ekspresspakke på døra til en fyr, men jeg var uvitende om at dette var en tomannsbolig og ringte selvfølgelig på feil dør. Denne mannen hadde kjørt taxi denne natta og kom ut i en olabukse han ikke hadde rukket å kneppe igjen knappen på, gjespet og tok imot pakken, mens han gryntet at han Tor, han bodde oppe. Så da var jeg så heldig å vekke en taxisjåfør den dagen også.
Ruta mi tok halvannen time ekstra, så til tross for overtidsbetalingen, var jeg ikke spesielt fornøyd.

Dette var min uke. Søndagen er heldigvis over nå - og jeg ser virkelig fram til en ny uke, hvor jeg kanskje har livet i behold, og uten fler skader på min fars bil.