Charter.....omgangssyke?

Nå har Charterfeber med Svein Østvik i spissen tatt juleferie. Jeg har fulgt med litt, mest av ren nysgjerrighet og forundring over hva det er som gjør at voksne mennesker vil eksponere seg selv på den måten de gjør. Ta maskoten Svein for eksempel. Kle seg naken etter et litt vel høyt inntak av alkohol, synge karaoke med tenåringene på en luguber karaokebar og rave drita rundt i gatene på jakt etter mer å drekka på. Han var slett ikke alene, bingovertinnene fra Særp stilte like velvillig opp foran linsa de også, alkoholpåvirka eller ei, samme gjorde nordlendingene - de to voksne med kanskje litt for mange unger enn de tilsynelatende klarte å holde styr på.

Når det gjelder charterturer generelt er jeg ganske så skeptisk. Hvorfor dra til en plass hvor det kun er norske og svenske turister? De bor i hva folk kaller turisthoteller, jeg kaller det stærkasser. Man stapper så mange fest-og strandglade turister fra Norge og Sverige på samme plass, så kan de kose seg med lokale sjapper som selger brunost og melkesjokolade.
Men for f..., man drar da ikke til syden for å ete BRUNOST???? Det får vi nok av i hjemlandet! Når jeg drar ut på tur utenfor landets grenser så er det fordi jeg ønsker å oppleve noe jeg kanskje ikke har vært borti før. ( Nå snakker ikke jeg om de to-timers turene til Svinesund for å kjøpe billigrøyk og godis)
Derfor har Gran Canaria, Kreta og diverse andre yndede turistmål for fulle og gærne nordmenn aldri frista noe særlig for meg.
Jeg vil til Australia og kjøre på EGEN HÅND rundt på kontinentet, se Uluru, Nimbin og få hilse på ekte kenguruer og koalaer. Jeg vil til New Zealand, jeg vil se en Kiwi-bird på ordentlig! Og de har pingviner der!
Skulle så gjerne besøkt Tanzania, og få oppleve Serengeti nasjonalpark og Kilimanjaro.
Når det gjelder USA, så vil jeg gjerne se Grand Canyon og New York City. Thank you very much.